20:12
25.aug.2011
høsten kan bare komme

Jeg er forberedt med varme klær, et lager av duftlys og underbevisstheten synger på sanger som for meg, roper høst. Selv om jeg er langt fra ferdig med lårkorte shortser, bare ben, sandaler, ingen sokker og solbriller er det ingen tvil om at høsten alltid legger et godt grunnlag for å være fin. Dessuten vet vi alle hvor fort tiden går, så sommeren er her før vi vet ordet av det. I mellomtiden tar jeg på meg strømpebukser, skjerf, jakker og snart ullsokker. Jeg setter på Melissa Horn, Thomas Dybdahl, Coldplay og resten av gjengen med smaken av te i munn og lukten av røkelse og duftlys. Jeg nyter den tilsidelagte tiden, dedikert til kun dette. Det finnes nemlig en form for livsnytelse om høsten også, det visste dere ikke? Når summingen av musikalprosjekter, russerevyer, soloprosjekter, historieprøver og økonomiplanlegging blir for høy, gjelder det å finne sin egen måte å koble av på. Det fungerer best når du er asjur med alt du må gjøre, det blir altså ultimat avslapping, i hvert fall for meg.

Gjorde dette ifjor, men fikk dårlig samvittighet de gangene jeg fortsatt hadde noe å gjøre i ettertid. Nå må jeg foreksempel ta fatt i den avsprengte bomben som har funnet sted på rommet mitt, før noe avslapping kan foregå for min del.



ifjor høst, da jeg var klar en time for tidlig, grunnet en klønete glemming av klokkestilling. veldig veldig fin morgen, altså.

kan dele mine musikkfavoritter i denne kategorien for øyeblikket, egen spilleliste på spotify HER!


14:44
16.aug.2011
fordi da stopper livet igjen

Det er så deilig at jeg er tilfredsmed å være hjemme. Jeg leser blogger som skriver at de ikke gjør annet enn å lengte etter andre land, kulturer og nye impulser.Jeg er altså heldig som ikke er akutt reiseyr og ikke vil være anywhere but here. Jeg kan godt reise, men jeg vil bli i Norge, kun på vei til en annen by neste gang jeg sitter i en ekspressbuss. Jeg elsker duften av norsk sommer, den fraværende ettersmaken på vårt fantastiske vann og norske jordbær. Jeg har vært heldig med mine venninner som jeg har reist med, som jeg på ingen måte har gått lei av, selv i hverandres selskap i 16 dager i strekk, kun alene i noen få timer tilsammen. Jeg har vært heldig med destinasjonene, som har vært bedre enn forventet og at jeg har hatt en trygghetsfølelse tilstede under nesten hele oppholdet.

Nå begynner skolen om over to uker, og jeg gruer meg, fordi da stopper livet igjen. Jeg gleder meg til fremtidige reiser, i høst kanskje? Jeg vet at av alle ting, så er det slikt jeg kommer til å trenge da, når livet tar pause. Det er ett år igjen, og jeg skal selvsagt prøve å gjøre alt for å tenke på det. Siste pausen jeg har, så kan livet starte - i hvertfall i et år. Det er sånn jeg føler det. Livet er nå, dette er mitt liv, nå om sommeren, i ferien. Og når skolen starter, er det bare en ventepause. Jeg og mine venner venter på at det virkelige livet skal starte. Livet slik vi vil ha det. Når vi våkner opp og gleder oss, fordi vi skal gjøre det vi vil. Spennende oppgaver, en bra jobb, tid til venner og livsglede.

Men så er det også enn sannhet at det er "nå vi lever". Jeg er 17 år! Og jeg klager. Det er latterlig, men det endrer ikke situasjonen. Det vil jo faktisk si at jeg lever i ca 5-6 måneder av året, så jeg er ikke engang 17, når jeg tenker på det. Jeg vil ikke få dårlig samvittighet fordi jeg er heldig som går på skole, eller fordi folk har det verre enn meg - jeg vet! Jeg vet det altfor godt, men vi hadde ikke hatt det så bra om vi hadde sammenliknet med resten av verden hele tiden, og da bringer vi jo hele verden ned med oss, og alt blir verre. Jeg merker at jeg går komplisert langt inn i meg selv nå, og tror kanskje at dette er et avsnitt kun til og for meg selv å forstå. Jeg kunne forklart mye bedre, så alle kan forstå, men jeg skriver imens jeg tenker, og vil ikke overtenke mer på det, skrive om. Du som leser er ganske dypt inni tankene mine, noen ganger.

Men jeg er heldig og jeg vet det. Jeg sier det ofte til meg selv, og tenker det. Jeg er dødsheldig! Jeg kan være kreativ på alle måter om jeg våger. Jeg kan velge hva jeg skal ha på meg, og jeg er heldig kun av den grunn. Jeg kan drikke så mye vann jeg vil, dusje hver dag, og sende sykemelding til jobben hvis jeg er syk. Jeg kan gå på skole og om jeg er heldig lærer jeg noe. Jeg kan lese bøker og bli inspirert, og jeg kan reise til andre enden av verden, hvis jeg er flink og sparer. Men jeg føler fortsatt ikke at livet er fullkomment, enda. Men det er så individuelt, vi har alle særegne faktorer som spiller inn i hvor lykkelige vi føler oss. Noen trenger ferie, andre trenger et godt prøveresultat, noen trenger en kjæreste, noen trenger bra familieforholder, noen har større behov for nye impulser, og noen stakkars sjeler trenger alt, og mer.

 Og nå er det èn dag. en ussel dag. Heldigvis er værgudene med meg! Har ingen planer idag, men det skal ikke vare lenge for å si det sånn. Jeg har kjøpt nye dansedrakter og sko for å holde motivasjonen oppe, og jeg har funnet ut at spennende lunsj og noe å glede seg til kan bli veldig bra(dyrt).

Sorry for at jeg ikke har blogget på SEKS dager, beklager beklager. Jeg har vært i Oslo på fashionweek og drukket smirnoff i parken og vin på hotellrommet imens bagasjen har ligget i en boks på Galleriet. Too awesome story? ser den























14:20
05.aug.2011
om å vinne og love

Åherregud, igår lastet jeg ned java skikkelig lenge så jeg kunne spille monopol på internett.. LOL. (oppdatering: jeg har BARE tapt, så jeg skal spille mot TOP HAT, SHOE, DOG og resten av TAPERENE til jeg eier de)

uansett, så skulle jeg ta opp noe på bloggen, og det er at jeg hater å "love ting" til dere. Og det er jo kjempedumt fordi det er viktig å være en trofast blogger!! Ellers begynner dere jo bare å hate meg (mer). Jeg har jo fått to par nye sko, og har ikke vist hva jeg kjøpt i Paris, og nå har jeg avslørt at jeg hadde en batikk-kjole i posen! Driti ut.. Altså, noen ganger er det veldig tiltak å drasse frem kamera og plutselig prøve å være litt pen for dere. Men en idè er å bare gjøre det en av de hundre gangene jeg pleier å prøve ting på rommet uansett..

Uansett, når det kommer til antrekk, så kommer dere nok bare til å bli skuffet over hvor normal og til tider kjedelige stil jeg faktisk har, og jeg vil jo ikke skuffe dere (mer) så jeg sløyfer den som regel. Fortvil ikke, jeg pleier jo se nogenlunde anstendig ut altså, men jeg er styugt redd for at jeg er litt overvurdert av enkelte.På hove for eksempel!! Tidenes dårligste klesuke, jeg hadde null inspirasjon, og hater når det skjer. Men sånn seriøst, så har jeg faktisk planlagt å vise dere nelly-skoene og batikk-kjolen da!

Ny regel: det er ikke lov å være anonym i kommentarer. Ingen kallenavn (bortsett fra bestefreunde og røver) og ikke vær luringer i kommentarene. Jeg blir nyskjerrig!

Og!! Nå kan dere humre og le og glede dere, fordi neste del av turen blir stygge mobilbilder igjen! Det er alkoholiserte antrekksbilder (nesten voksenbilder, hvis du skjønner hva jeg mener...(alltid null nakenhet da, mamma og tante!!) og det er kjempemorsomt). Det beviser hvor trofast jeg er som når jeg må velge èn sans, så går jeg for at jeg kan være fin (lawl in the arse) på bilde til dere istede for de som gjør at jeg kan GÅ ordentlig, og konversere med mennesker... Så jeg var fin, men blind og lam og egentlig ikke så veldig fin heller.. Sprit gjør det med meg (?!).

eksempel.


Nå er det ekstremt friskt ute forresten. Det er jo alltid det i Norge, etter at det har regnet. Ren luft! Men, så skal jeg på jobb, og det er CROWDED på jobb når været er dårlig. Så hvis du har tenkt deg på Peppes idag - DONT. Dolly er bedre :)

Så må jeg legge inn bilder da... jaa, et fra hove, siden jeg savner det kjempemasse og nesten starter nedtellingen til neste år altfor tidlig.

rett før jeg kastet begeret ut av henda idet vi hørte introen på post break-up sex og løp ned for å se på en stk hot mann med KRØLLER. refererer til gitaristen, resten kan dere google. (the Vaccines, selvsagt). se forresten på skoene til Katarina, i midten. Gaffateip funker altså ja, til alt.

Forresten! jeg har 13 dowloads på spotify som går ut om TRE dager. Trenger altså tips til ny musikk! SEND MASSE (prøv dere med øgg musikk azz)


22:58
16.jun.2011
alle mine forbudte tanker på en gang

Dere vet alle de ulovlige tankene man har? De tankene som automatisk tenker, og skammer seg over to sekunder etterpå. De tankene man nesten aldri snakker om, i hvert fall ikke med hvem som helst. Sannheten er vel desverre det at vi ikke kan styre tankene våre. Men jeg er sikker på at andre hevder noe annet. Det finnes en lek, som små barn spiller så harmløst uten å ane, hvor man blir tvunget til å velge mellom noen kjære- fossefallet. "Hvis du kun kan redde èn av enten mor eller far, hvem velger du?" Jeg klarer ikke engang tenke på det uten å få dårlig samvittighet bare av den grunn. "Du MÅ velge". Jeg husker jeg nektet, og jeg gjør det enda. Det er jo fordi jeg virkelig ikke greier det, jeg tror jeg heller hadde hoppet uti selv. Sier jeg nå, da. Men hva hadde jeg gjort hvis jeg faktisk kom i situasjonen selv? Jeg har vel et slags instinkt jeg også?

Jeg tør ikke nevne de verste av disse tankene engang, selv om jeg nå liksom skal være et godt eksempel og være den som tør å prate om det. Finnes det noen som snakker om dette uten problemer? Selv forsvarer jeg meg med at det er helt naturlig, helt ukontrollerbart og at det er slik vi mennesker er skapt. Skrik ut hvis du ikke kjenner deg igjen, for da vil jeg lære deg å kjenne. Selv om jeg vet at de fleste leserne mine vil ha medfølelse og ikke hate meg om jeg nevner egne onde tanker, vil jeg ikke, i frykt for hva dere innerst inne tenker. For dere kan jo ikke styre tankene deres..

Hvis du kjenner to stykker med samme navn, og det er noen som ringer og sier at den personen er skadet, hvordan skal du reagere? Innerst inne håper du jo at det heller er den ene enn den andre, men du vil jo at begge skal være vel bevart. Det er så intenst, med flere følelser samtidig, og det er så vanskelig, i hvert fall for meg, å forklare alt dette.Og hvis det da viser seg å være den du 'håpet skulle være skadd' som er skadd, skal du da være lettet eller trist? Dette er selvsagt den sensurerte versjonen, for det kan i alla alvorlighet omhandle langt mer seriøse ting enn en brukket arm.

Kanskje du tilogmed smiler når du får vite utfallet av noe som har skjedd, som også er forbudt. Du kan ikke forsvare det heller, for du vet det er helt feil å gjøre. Du kan bare ikke . Du kan ikke ingenting. Jeg får vondt i hodet bare av å tenke på det, og jeg skulle ønske jeg ikke tenkte sånn. Går det virkelig ann å være et helt rent godt menneske? Uten å le av en person som går rart, eller et spesielt ansikt, eller en som har stemme som likner mer på mikke mus? Det er så mange jeg vet om så ler best av noen som faller, eller er overvektige og morsomme og se på, eller av en annen grunn som går på andres bekostning. Det aller beste er når noen som 'fortjener' det, får karmaen sin. Men hva slags handling er en handling som gjør at noen fortjener å bli behandlet dårlig av livet? Jeg merker at jeg har så mange tanker på en gang at jeg blir svimmel.. Håper ikke jeg er alene der (forever alone).

Maya og jeg i Paris. Hun er en av dem jeg virkelig kan dele alle mine verste tanker med. Vi er så enige. Vi prater om de snørrungene som irriterer oss så mye at vi kunne tråkket på trynet dems. (neida.......he) men for that, i love you rustika. (en av mange grunner, min kjære)

Jeg får vondt av å se på parisbildene også. mitt hjärta blöder! Det er så ubeskrivelig fint å komme seg vekk til et annet sted, hvor du kjenner ingen, og kan gjøre hva du vil, si hva du vil uten stygge blikk av folk du sånn halvveis kjenner. dømmende blikk. frihet!! mine tanker idag, de er virkelig tilstede. noen ganger er de nemlig ikke det. som de gangene jeg hører på listepop, da vil jeg bare eksistere, uten å tenke. å bare være. det er så godt


09:26
14.jun.2011
i remember you say

Jeg står ute og ser ut i hagen. Mamma har glemt å klippe gresset, og ugress har begynt å smyge seg frem mellom gresstråene. Det blir kaldt ugress, et negativt ladet ord, men jeg smiler av løvetannsblomsten som for meg er et sommertegn. Jeg ser på vårt lilla syrintre. Halve treet faller over på naboens side, og jeg legger merke til at det er så vakkert på naboen sin side. Fullt av blomstrede blomster, i en vakker lyselilla farge. Vår side har få blomster. Det har regnet, men jeg tar likevel av meg sokkene og tråkker over gresset. Lukten av syriner er verdens beste lukt. Vår side av treet har tørket, og jeg vet ikke hvorfor. Jeg er kald på føttene. Jeg lukter på naboens side idet jeg tar meg selv i å skule bort på verandaen deres. Ingen er ute, bare meg. De har fler blomster, men det er vårt tre. Og våre syriner lukter uansett best.
24/05/11






20:50
25.mai.2011
"use your past to change your future"

Jeg vet at skole har ekstremt mye å si, og at fokus er viktig. Mange syns kanksje det høres latterlig ut, men jeg virker på en sånn måte at jeg alltid har noe jeg heller vil gjøre, som jeg setter i første rekke. Jeg ser på klær, sko, syr thrifted, tenker på sommeren og fremtiden. Men for å oppnå noe bra i fremtiden er karakterene viktig, enten jeg liker det eller ikke. Skulle akkurat til å skrive at jeg vet, og alltid har visst dette. Sure, jeg vet det i underbevisstheten. Hvis jeg hadde tatt det seriøst, hadde det ikke gjort en forskjell da? Jeg VIL ha bra karakterer, men det nytter ikke å bare tenke at jeg vil og kan, selv om det finnes en teori kaldt law of attraction som sier dette. Vel, det funker ikke! Jeg vil mer enn alt ha tid til alt, smile hele tiden og få gjort det jeg skal og gjøre det bra. Det betyr ikke at det skjer.

Jeg vet det i underbevisstheten, og tenker at jeg tar det seriøst. Jeg mener, dette er datert 25. mai 2011, og jeg vet at det er viktig for fremtiden min. Tenk om jeg, om fem år fortsatt skriver min lille blogg nesten hver dag, og fortsatt jobber på peppes pizza? Kanskje jeg fortsatt skriver om fremtiden og om hva jeg vil få til. Kanskje jeg skriver om alt jeg angrer på, og skulle ha gjort for å gjøre en forskjell med mitt eget liv, istede for å sitte å bla side opp og side ned på lookbook og asos.. Men det har seg sånn at det er min lidenskap. Og ifølge denne teorien skal jo den gjelde uansett, noen påstår tilogmed at det er en naturlov. det er selvfølgelig umulig å bevise, men det gjør det altså ikke til noen naturlov. Hvis jeg stryker alle fag på skolen, men tenker at "Jeg greier det" uansett, greier jeg det da? Kommer jeg inn på utenlandske motestudier? Nå må dere ikke tro at jeg faktisk tror på dette. Jeg velger ikke bort studie for å bli inspirert på lookbook. Jeg kan ikke noe for det. Kroppen styrer det, imens hjernen skriker, skriker høyt uten nytte.

Venner motiverer med fantastiske ord, og sier ting som burde gjøre at jeg blir flau om jeg ikke øver eller skriver. Likevel, her sitter jeg. Jeg har mange ganger lurt på om jeg har et konsentrasjonsproblem, men jeg er innerst inne redd for at alt bare har med viljestyrke å gjøre. jeg liker å tenke at jeg er en sterk person, men jeg får meg ikke til å gjøre det jeg skal. Gjør dette meg til en svak person, eller en sterk? Selvfølgelig er det viktig å ha troen på seg selv, men noen ganger er det bedre å face the facts, så man kan gjøre noe med det istede for å gå rundt og håpe på at en falsk innstillingen kan gjøre jobben for deg. Jeg undervurderer meg selv, det gjør jeg. Jeg kan hvis jeg vil, men det blir også feil å si. For jeg vil. Men jeg kan ikke, men jeg kan. This probably makes no sense to anyone but me.. Jeg hadde forresten tenkt til å skrive alt dette i engelsk. Var slik jeg tenkte det. Jeg tenker ofte på engelsk.

De fleste har litt selvkontroll så de gjør det de skal, og heller belønner seg etterpå. Jeg belønner meg selv først, og bare det. Så blir jeg sint på meg selv, oftest. Tenker nå, at dette kan ødelegge meg i lengden, og det er skummelt. Jeg klarer ikke engang tøye fem minutter før jeg legger meg, eller ta tjue armhevninger og tretti situps hver dag. Har hørt at noen må faktisk sette så lave mål, at de skal være stolte om de står opp om morgenen og kommer seg på skolen. Jeg har også hørt at jeg er en av de, selv om jeg ikke liker å inrømme det. Liker ikke at dette innlegget får meg til å virke som en med giant issues. sånn, giant. 

Men altså, jeg får vel bare fortsette å stå opp om morgenen og komme meg på skolen. Nå er det faktisk bare èn uke igjen før jeg har 2,5 måneder fri. Da skal jeg bla side opp og side ned på fashiontoast og chicmuse, planlegge fremtidige kjøp, sy mine secondhand skatter til å bli enda finere,og så skal jeg bade. Jeg skal også bli brun. Men så skal jeg også lese til teori og stå opp tidlig hver dag. Jeg skal jobbe, og bruke lønnen på lure ting.  Jeg skal spare. Men mest av alt skal jeg nytevelfortjentfri. 




hits