22:47
30.okt.2010
a thousand splendid suns -khaled hosseini

er akkurat ferdig med boken "a thousand splendid suns" av Khaled Hosseini, og jeg må ærlig si at jeg er blessed av den.  jeg får lyst til å reise til Herat, og Kabul og se på hagene, dra å se på the kolba hvor Mariam bodde som liten, gå turer i fjellene, se på souvenirbutikkene i Murree, og sove på hotel og lytte til mennesker, insekter og dyr som snakker, summer og breker i samme by. jeg vil se naturen. den rørte meg

jeg gråt så mye. flere ganger iøpet av denne boksen har jeg grått. den er så fin og jeg er redd for at i mange bøker nå, vil jeg være skuffet over at de ikke klarer å slå denne boken. denne boken er fullstendig, og ingenting mangler. tenk om det finnes bedre bøker? verden kan være bra, og jeg setter pris på livet også, etter denne boken. vi har det bra

må dog inrømme at i 'midten av slutten' kunne jeg gått rett ut for å ringe på dører og spørre om "knep eller knep??" siden jeg ikke spiser godteri.. evt 'frukt eller knep?'. poenget er at jeg så mildt agt forferdelig ut. heldigvis har jeg familiens forståelse når det kommer til å ha svarte tårer nedover kinnene, da de er vant til at jeg slipper litteraturen inn til sjelen

en av mange favorittdeler(tar en kort da andre favoritter er hele sider og avsnitt): but mostly, Mariam is in Laila's own heart, here she shines with the bursting radiance of a thousand suns

hits